
Fortellerkveld
Velkommen til forteller kveld på Kramvigbrygga

Velkommen til forteller kveld på Kramvigbrygga





Kristine Brones Berg som har sine røtter i fra Skøelv – Oldefaren Olaf Brones har fortalt henne mange historier opp i gjennom barndommen. I tillegg har Olaf skrevet ned mange fortellinger om krigen. Mye av dette har stått på trykk i Sørreisa Historielags Krigsbøker.
Kristine har tatt utgangspunkt i dette materialet og holdt på med ideen om å lage/skrive en Roman om noe bygd på fakta som hennes oldefar har notert og fortalt.
Alle personene i denne romanen er fiktive personer, Sørreisa Historielag har fått manuset til gjennomlesing for ca 1 år siden (3 av styrets medlemmer har lest i gjennom) og også hatt et møte med Kristine.
Når man leser dette og er litt kjent i bygda kan man leve seg inn i fortellingen som Kristine har skrevet, dette er en flott roman tuftet på en sann historie som utspant seg i Sørreisa i krigsårene. Denne boken anbefales på det varmeste.








Med dette vakre bildet i fra Skule Sletten fra ca 1965 vil vi ønske alle våre tilhengere en fin 17 Mai feiring hvor du enn måtte befinne deg. Ta mange bilder og de vil kanskje en vakker dag bli brukt i den lokale historie boken eller kalender

Meld dere på denne flotte turen som arrangeres til vakre Senja landskap. Begrenset plass og her er førstemann til mølla som får være med

Forhåndsomtale «Tvangsevakueringa frå Finnmark og Nord-Troms 1944-1945».
Foredraget holdes i Sørreisa kulturhus 20. mars kl. 19 under kulturuka i Sørreisa. Sørreisa historielag har tatt et initiativ for å få Ingunn Elstad til Sørreisa, og sammen med Midt-Troms Museum tilbys dette interessante foredraget på Kulturhuset under kulturuka.
Foredraget bygger på boka «Tvangsevakueringa» av professor emeritus Ingunn Elstad, Orkana Akademisk 2020, der hun legger fram ny forskning på den største humanitære katastrofa som ramma en norsk landsdel i nyere tid.
«Tvangsevakueringa og brenninga av Finnmark og Nord-Troms var den største ulykka som har ramma ein norsk landsdel i nyare tid. På befaling frå Hitler vart om lag 50 000 menneske tvangsevakuert frå Finnmark og Nord-Troms hausten 1944 – 1945. Landet skulle gjerast folketomt. Om lag ein tredel av befolkninga var barn. Pasientar på sjukestuer og pleieheimar vart frakta sørover. Det vart ein humanitær katastrofe. Epidemiar spreidde seg undervegs. 400 tvangsevakuerte døydde fram til freden. Folk prøvde å halde saman og hjelpe kvarandre, og humanitære organisasjonar og helsepersonell dreiv hjelpearbeid langs ruta. Hjelpearbeidet var livsnødvendig, men kontroversielt.
Den nazistiske propagandaen gjekk ut på at befolkninga flykta for russarane. Leiinga av den sivile Heimefronten oppfatta tvangsevakueringa som eit militært tiltak, ein del av den tyske retretten. Dei trudde at dersom tvangsevakueringa braut saman, ville dei tyske troppane bli hefta på veg til frontane på kontinentet. Heimefronten kunngjorde på Radio London ei oppfordring til å ikkje delta i hjelpearbeidet. Sjukepleiarar som var beordra nordover, gjekk i dekning og rømte til Sverige. På eit tidspunkt vart også utdeling av mat til tvangsevakuerte stansa. Heimefronten justerte haldninga si sist i november.»
Kontakter:
Foredragsholder og forfatter: Ingunn Elstad telefon 91883467
Arrangør: Dag Martinsen, Sørreisa historielag telefon 926 29 826

Foredraget holdes i Sørreisa kulturhus 20. mars kl. 19 under kulturuka i Sørreisa. Sørreisa historielag har tatt et initiativ for å få Ingunn Elstad til Sørreisa, og sammen med Midt-Troms Museum tilbys dette interessante foredraget på Kulturhuset under kulturuka.
Foredraget bygger på boka «Tvangsevakueringa» av professor emeritus Ingunn Elstad, Orkana Akademisk 2020, der hun legger fram ny forskning på den største humanitære katastrofa som ramma en norsk landsdel i nyere tid.
«Tvangsevakueringa og brenninga av Finnmark og Nord-Troms var den største ulykka som har ramma ein norsk landsdel i nyare tid. På befaling frå Hitler vart om lag 50 000 menneske tvangsevakuert frå Finnmark og Nord-Troms hausten 1944 – 1945. Landet skulle gjerast folketomt. Om lag ein tredel av befolkninga var barn. Pasientar på sjukestuer og pleieheimar vart frakta sørover. Det vart ein humanitær katastrofe. Epidemiar spreidde seg undervegs. 400 tvangsevakuerte døydde fram til freden. Folk prøvde å halde saman og hjelpe kvarandre, og humanitære organisasjonar og helsepersonell dreiv hjelpearbeid langs ruta. Hjelpearbeidet var livsnødvendig, men kontroversielt.
Den nazistiske propagandaen gjekk ut på at befolkninga flykta for russarane. Leiinga av den sivile Heimefronten oppfatta tvangsevakueringa som eit militært tiltak, ein del av den tyske retretten. Dei trudde at dersom tvangsevakueringa braut saman, ville dei tyske troppane bli hefta på veg til frontane på kontinentet. Heimefronten kunngjorde på Radio London ei oppfordring til å ikkje delta i hjelpearbeidet. Sjukepleiarar som var beordra nordover, gjekk i dekning og rømte til Sverige. På eit tidspunkt vart også utdeling av mat til tvangsevakuerte stansa. Heimefronten justerte haldninga si sist i november.»
Kontakter:
Foredragsholder og forfatter: Ingunn Elstad telefon 91883467
Arrangør: Dag Martinsen, Sørreisa historielag telefon 926 29 826