Lanseringsmøte årbok og kalender
Som veldig mange andre lag og foreninger måtte årets lanseringsmøte flytte fra Kramvikbrygga. Valget falt på Kulturhuset som har god plass selvom bare annethvert sete og annenhver rad kunne brukes. Med disse begrensningene var det allikevel god plass til de fremmøtte, nesten 50 i tallet. Historielagets leder, Dag Martinsen, innledet møtet. Han kunne fortelle at høsten program dessverre ble veldig tynt pga coronaen. Det vil allikevel bli forsøkt arrangert et medlemsmøte i november. Andre møter er utsatt til etter nyttår. Flere av forfatterne i årets bok fortalte levende om hvordan de har jobbet frem artiklene.
Ordfører Jan Eirik Nordahl gratulerte med årets årbok som innleder jula hvert år. Årets bok som er den 19 i rekken, må være den tykkeste som er gitt ut. Det som er den store gleden ved boka er at ungdommen også er interessert i våre kommuners historie. En oppfordring fra meg er at boka og kalenderen kjøpes også som julegaver til slekt og venner.
Årbokredaktør Elin Myhre. Årets komite er svært godt fornøyd. Samarbeidet med det nye trykkeriet har vist seg å fungere helt utmerket. En vellykket blanding av det lokale og det regionale. Vivian Jakobsen og Terje Konradsen har også løst ett par gåter når det gjelder slektsforsking og Wanbergslekta. Som redaktør vil jeg takke alle dere som har bidratt. Det er er rett og slett en fornøyelse å lede en slik redaksjonskomite og med bidragsytere som stadig kommer med nytt stoff. Faktisk så mye at neste års bok snart er full med stoff!
Ernst Nilsen fortalte om arbeidet med kalenderen. Mange hyggelige møter i forskjellige steder i kommunen. Bilder fra alle kanter av kommunen er presentert. Det er litt spesielt år så vi « søker» om å sette opp en lavvo så vi kan selge kalendrern. Det er mange måter å prsentere bygda for både venner og slektninger! Dette er faktisk utgave 20 som nå kan leveres! Flere av foreningene i kommunen har jubileum og både fotball og håndball er representert.
Professor Alf Ragnar Nielssen fortalte om sjøsamiske båtbygging. Han sa vi skal være klar over at for omtrent tohundre år siden var 90 prosent sjøsamer. Det fantes mye furu i sørreisa som ble brukt til båtbygging. Furuskogen ble etterhvert byttet med gran og det var sjøsamer her nordfra som ble hentet ned til Rana for å lære dem å bygge jekter og andre båter. Flere navn i Sørreisa kan knyttes til samene og båtbyggingen, Tømmerelv hvor tømmeret ble fløtet og Finset som var finnenes seter. Tømmervik, Furøy og Gamtofta er andre steder hvor vi har spor etter samisk virksomhet og levemåte.
Åshild Thune fortalte fra arbeidet og minner om at vi alle har forskjellige minner selv om det er samme situasjon. Mange historier fra « reka» som la nederst i det vi kjenner som Stornesveien og var en stor kvinnedominert arbeidsplass. Det kan nesten kalles et eget samfunn. Fabrikken led under utviklingen som dessverre gikk så fort at fabrikken etter hvert ikke overlevde og måtte legges ned på -70-tallet.
Åshild minnet oss om at samfunnet består av enkeltmennesker. Strikke-maskiner som gikk for fullt i mange timer på flere steder.
Vi kommer fra et område med muntlig historiefortelling. Vi er barn av denne tradisjonen, og de t må derfor være en oppfordring at man skriver ned historiene slik at de kan deles med fremtiden. Vi har et stor « hav» og ta av! Gå gjerne flere sammen så kan vi få dele med våre etterkommere. So, Linda Eide pleier å avslutte med: siste ord er ikke sagt.
Vivian Jakobsen fortalte om hvordan hennes egen slekt har hatt » Bustusgården» på Espenes fra rundt 1820. I dag er gården kjent som «Smiubakken»
Mange kilder forteller om slekten etter at de kom nordover. Det store spørsmålet var hvor de kom fra. Andreas Wangberg døde allerede som 55 åring og er bare registrert med navnet Wangberg. I motsetning til det som var vanlig med patronymikon. Etter mye leting fant vi en på Frosta som brukte navnet Wangberg. Kona, Karen Jonasdatter, levde endel år lenger og det finnes flere spor. Farens navn var Jonas Olaussen, født på Røros. Der kom det spor etter samisk, og vi fant at Karen f. 1798 var døpt i Sverige!
Hun blir funnet i 1865 tellingen hvor fødestedet står som Inderøya i Trøndelag hvor Karen ble konfirmert i 1814. Etter mye leting finnes vielsen i 1820 på Tynset.
I kildene her nord finnes ingen antydning til samisk, spørsmålet er derfor om de var flerkulturelle og at de kanskje valgte den ene fremfor den andre?
Vi vet ikke helt, mange spørsmål gjenstår, men jeg har valgt å tro at dette var svaret på slektsgåten i slekten Wangberg.
Som avslutning ble det mulighet til å kjøpe både kalender og årbok. Medlemmene fikk også sitt eksemplar av boka.
Årboka kan i år kjøpes hos:
Den kan også kjøpes på Coop extra, BM shop, på mandager på Kramvigbrygga mellom 18 og 20. Den kan også bestilles på epost, dag@alvero.no Boka koster 200 kroner, hvis den må sendes, kommer porto i tillegg.
